English site
Portrett i Skier

Skatepark i kjelleren, 7500 watts konsertanlegg og egen pizzeria er stikkordene når Andreas Håtveit bygger hotell. Hotell sier du? Åjadda, han har bygd seg hotell!

«Det er ikke noe Hotel Opera for å si det sånn, jeg har ikke så feite dealer!” flirer Andreas Håtveit, mens intervjuer stapper i seg egg og bacon på Cafén. Andreas er også sulten, men han sparer seg til en stor kebab meny på Bislett Kebab eller ei litta keeebab som han uttaler på grovspikka sudndøling. Mye pent er sagt, ment og skrevet om Håtveit i ymse kulørt skipresse de siste årene, ja faktisk så mye at de fleste kjenner hans historie bedre enn han selv.

Men siden sist vi leste om gutten med melkebart og kebab-skjegg har han bygd seg hotell. Ja, han har faktisk bygget det med sine egne never og tårer. Det er greit å investere litt, kanke sette penga i banken veit du. Da forsvinner de i formueskatt og sånt. Man skulle nesten tro det var John Fredriksen man snakket med, investeringer og skattepolitikk. Med sine 24 rom som har egne bad og TV’er, skate-ramp i kjellern, konsertannlegg og pizzeria på 450kvm er det alle skikjørers drøm når det kommer til kost og losji.

Bakken er rett utenfor, men Sudndalen Skisenter står kanskje ikke helt i stil med hotellet når det kommer til parkkjøring. Det er helt sjukt bra pudder i Sudndalen. Vi var der to uker under vinterferien og selv da ble det ikke oppkjørt. Farsdag, Morsdag og Torsdag er navnet på de beste pudderstedene i skisenteret som ligger ved Hallingskarvet. Det er 3 feite sider som ligger til høyre for t-kroken sett ovenifra, det er det vi kaller minigolf, siden de er så korte. Det som er av park bygger gutta selv når de er hjemme, og alt er forhånds bygget i jord. Men det er jo selvfølgelig noen rails og hopp som står i bakken hele vinteren.

Det ryktes om at Sudndalen blir neste offer for ultrakommersialiseringen i Hallingdalen, og Andreas er litt usikker på hvordan det hele vil forvikle seg. Jeg har trua på Sudndalen som det neste store kommersielle skisted, dessverre. Det er enorme muligheter for utbygging her både med tanke på løypenett og fritidsboliger. Jeg hadde nok ikke svart det for en måned siden, men nå er det visst snart en realitet. Jeg har hørt rykter om 5 stolheiser og 2500hytter, så det er jo sinnsjukt. Det hadde vært deilig å hatt det som det er i dag, men det gir jo gode ringvirkninger for nærmiljøet og kanskje det blir en sinnsyk jibbe-park her også? Hvem vet?, hinter han.

«Sa jeg at det var hjemmekino anlegg i skateboard-rampen? Med Xbox 360?” Nei, svarer jeg. «Joa, du kan faktisk spille S.K.A.T.E mens du skater i rampen! Det er litt fett” Hehe, joa, nikker jeg enig mens øynene glasseres og jeg prøver å forestille meg hvordan det ville utartet seg, det første som slår meg er Chicago Hope. ”Gubben og Gamla leier hotellet av meg, så da slipper jeg komme hjem å vaske og sitte i resepsjonen. Men når jeg er hjemme hjelper jeg til. Det blir liksom litt stress å drive hotell når man er på veien hele tiden”.

Hadde ikke båndopptageren stått på ville jeg ikke fått det med meg, jeg var fortsatt låst fast i trippeldramaet på Hope Hospital. Jeg husker ikke hvor mye det koster for enkeltrom pr.natt, men mener det er rundt 5000 kroner for hele hotellet per døgn, noe som faktisk er svært overkommerlig!

Andreas Håtveit har de siste årene figurert støtt og stadig på den internasjonale filmplakaten, med parts i Poorboyz og WW filmene. Samtidig har han redigert for Skifilm sine filmer de siste årene sammen med sin bror Jon Håtveit. ”Yeah Dude” blei feitere enn jeg hadde trodd. Litt skuffa over at jeg ikke hadde fått siste-parten som jeg egentlig skulle ha, men jeg har fått mye props fra miljøet på parten min og det er jo kult! Siste-parten går forresten til pudder-hunden Chris Benchetler. Har man lyst på en dobbeldose eller kanskje en overdose av Andreas Håtveit er det mulig å få det gjennom brødrenes siste film. ”Det er noen av shotsa i Yeah Dude som jeg ville bytta ut med noe av det Jon har filma, derfor er det chill og lage sin egen part med Skifilm der man sitter selv og legger ved det man er mest fornøyd med, bestemmer litt selv liksom”. Skribent og selvutnevnt livsnyter, har sett filmen og ble veldig imponert.

Andreas gjør sw1440 og Kangaroo-flip’en, tricks jeg selv trodde var forbeholdt Thomas James Schiller og Jon Olsson. X-Games er den uorganiserte idrettens svar på OL og vinnerne er like store helter som Eric Heiden og Bjørn Dæhli. Her har Andreas Håtveit representert det norske flagget hederlig de siste årene med medaljer i Big Air. X-Games er ikke en konkurranse for Gud og hvermann, men kun for de som har gjort seg fortjent til å bli invitert. ”Sponsorer pusher på for å få kjørerne sine med, jeg veit ikke om de betaler arrangøren, men mye lobbyvirksomhet er det alltid foran X-Games”.

Når jeg spør Andreas om hans beste minner fra konkurransene snakker han non-stop i noen minutter, men han trekker frem konkurransen i 2006 da han satte Switch 900 i pipe som den beste. Da kom Tanner Hall bort til meg og ga meg creds. Det er litt sjukt, han som har vært helten din og plutselig står og skryter av deg liksom. Da får man en sjukt god følelse.” Andreas tenker lengre tilbake og tilføyer, ”Alt har gått så fort. Det er helt sjukt å tenke på at skikjøring er jobben min liksom, syntes ikke det er lenge siden jeg sto i Sudndalen med bruttern og spadde hopp, før jeg øvde meg på triks jeg hadde sett på film. Plutselig sto jeg der sammen med de gutta, når jeg tenker på det nå er det kanskje den sjukeste opplevelsen. Det å stå der sammen med de navnene som var bakpå coverne og på toppen av resultatlistene og vite at du kan slå de på en god dag. Nordmenn i USA ”Ser du noe til Grete Eliassen og de andre nordmennene når du er ute på reis eller?” får jeg presset ut mellom egg- og baconet som kvernes i flåkjeften min. Nja, er mest i forbindelse med konkurranser, men da er det sinnsykt deilig å snakke norsk igjen og henge med de. Tror Grete trives skikkelig godt der borte, studerer for å bli noe smart. Tror hun driver og lærer seg kinesisk eller japansk eller noe, den dama der er helt rå. Går hun inn for noe så får hun det til! Treffer jo noen norske fotografer, Thomas Kleiven f.eks. Han har blitt rå på bokser de siste årene, men hater fortsatt enkeltrør-rails. Husker han nekta plent å ta en enkeltrørs rail som var 10cm høy, haha, bra fyr. Skribent kan skrive under på at Kleivens rail egenskaper er begrensede og at han i 2003 ble verdenskjent på Oppdal da han hekta på en rail og landet med staven i øret(!). 100kilo!

Når Andreas Håtveit ikke leker Petter Stordalen på hotellet sitt i hallingdalen, er han en ivrig fluefisker. Han har både 4 fots og 6 fots stang i henholdsvis 3 og 5 klasse, og han liker best å fiske med flyte-flue. Han forklarer meg spenningen med å se bekk-Ørreten hoppe opp og sluke agnet. Jeg har selv prøvd meg på fluefiske og er fortsatt irritert på den forbanna bjørka som fôret åte mitt med blader. ”Sånn er det i starten”, trøster Andreas, og innrømmer at det var mye bjørk i starten hos han også. Noe han betegner som ”skikkelig dritt”. Vi veksler ut noen juge-historier om antall kilo vi har fått på stanga. Vi snakker da selvfølgelig om fisk, hvis det var noen som lurte. På nøysomt vis har jeg fått sporet samtalen inn på kilo. Noe som berører Andreas’ fysiologiske oppbygning. ”Nå kommer Håtveit, da blir det høl i landinga”, hørtes fra kulen på Folgefonna. For Andreas har sine handikap han også. Med en kroppsvekt på nesten 100kilo og når 50% av disse ligger på rompa er det ikke rart det blir harde landinger. ”Jeg har den største rompa i hele miljøet, no kiddin og jeg har funnet ut hvorfor! Jeg tryner så mye vettu, så da fyller buksa seg med snø og da blir det et ekstra fettlag rundt rompa.” Det er med slike konklusjoner vi vet at skikjørere har mer å fare med enn bare rotasjoner og trippelkink-rails. Det første som slår meg med rompa hans er en fantastisk likhet mellom J-Lo og A-Hå, begge to har rompe å riste på. Det andre som slår meg er at J-Lo gjør en karriære på sin bakdel, kanskje en idé for Andreas? Det tredje som kommer flyvende til hypofysen er et naturlig oppfølgingsspørsmål. Med dén rompa, drar du mer prohoes da eller? Hahaha, veit ikke jeg ass.. Det jeg veit er at man blir umåtelig populær etter konkurranser og sånn.

Jon Olsson Invitational er sinnsjukt liksom, bare du har den gullnøkkelen rundt halsen så kan man velge og vrake liksom. Jentene der er gale liksom. Men jeg prøver og tror jeg er ganske mellow på det. Siden du har vært avbildet med melkebart, velger jeg å tro deg. Men hva med de andre gutta da? Hehe, Simon, Tj og hele den gjengen der er ganske rockstars når det kommer til de greiene der liksom. Jeg har noen drøye historier på de gutta, men jeg tror ikke vi går dit. Vil ikke ha den gjengen der på nakken ass! Kan vi ikke legge den død? Joa, selvfølgelig. Vi kan tenke oss det verserer noen historier på den gjengen der. Men ja, jeg tror vi stopper der. Vi stikker og tar en Kebab-2-Go, og hooker opp med fotograf Vegard Breie.

Bildene blir tatt og Andreas stikker til sin bror for å redigere litt på filmen. På mandag er det møter med sponsorer før han stikker over sølepytten for å shredde litt i Keystone. Hva sesongen bringer er usikkert, men X-games, US Open og filmpart er sikre holdepunkter for en mann som lever en omflakkende nomadetilværelse som skikjører.

Tekst: Skier #1 utgave nov 2007
www.skier.no

Siste nyheter:
Copyright 2017 Skifilm.no